BLÅ BLOMSTER - Poesi 2019-1 Side 8-14 *Sigve Lauvaas

Rabben-Åsen-Ill

Side 8-14

BEGYNNELSE

Begynnelse og slutt

Ligger i veven, i sangen.

Denne åpenbaring er gull.

Veien på jorden, et pusterom,

Hvor menneskene trøster hverandre.

Skapningens hus er vårt hjerte.

Før noen var i det grenseløse,

Sto tiden stille. Og livet var lys

Som ble plantet i rommet.

På de hvite fjell kom solen,

Og himmelen pustet

Så verden ble delt i hav og land.

Nåden kom til fattige, rike.

Åker og eng ble fruktbar mark.

Menneskene jublet. Ordet forvandler.

Alt som er skapt - og plantet,

Skal vokse med kraft.

KLIPPEVEGG

Vinger flyr. Havet oser.

Hvor skal jeg reise?

Jeg elsker fuglene, bølgene,

Skriket som forteller om liv.

De stormfulle vingepar roper

Etter byggeplass og mat.

Klippeveggen er full av reir,

Og hemmelighetens øye ser

Brutte skjebner.

Målet for alt liv er å overleve.

Som fugler på en klippevegg

Holder vi tak i hverandre,

Slekt etter slekt.

DIKT

Diktet kommer om natten

Som en smilende måne.

En stjerne i speilet - blir et øye,

Lik mitt og ditt.

Høytid å våkne med smil på leppene.

Ordene renner som vann.

Våren er kommet. Det fløyter i gresset.

Fuglene synger. Det er morgen igjen.

KVERNSTEIN

Jeg vet en gammel kvernstein.

Den gikk i mange år.

I dag er dette underet en runeskrift.

Vi skjønner ikke helt hvordan tiden har vært.

En kvernstein er historie om daglig brød.

Jeg vet en bygd med bekker,

Og kornmarker i fleng.

Her kunne bonden mette seg.

Og kvernsteinen gikk som en heimslig dur,

Og sola skinte åker og kvern i fossestryk.

Velsignet være dagen, da kornet ble til brød.

Og alle folk i alle land kan takke Gud for det.

Når året går mot vinter, er snøen ganske nær.

Og fuglene har reist sin vei,

Men noen er igjen – til trøst for Vesle Per.

Jeg vet en minnetavle om slekters gang.

En solvarm sommer sitter jeg

Og maler på en sang.

Det er om åkerflekken til mor og far,

Og kvernsteinen som gav oss brød

Av kornet som ble tresket på låvegolv.

SKRIVE

Jeg vil ikke skrive dikt, men bake brød.

Likevel skriver jeg om livet

Som en reise i tid og rom.

Jeg skriver om gatelykter, om lys

Og varme hender.

Jeg vil skrive om vinden som farer forbi,

Og kornstubber i en åker.

Om livet skal vokse, må noe dø.

Poteten er et eksempel for alle.

Jeg vet når høsten kommer

Ordene flyter som sevje.

Nå er det vår i hage og hus.

Livet får vinger.

Lysstråler i fjellet. Solen kommer inn.

Puslespillet blir satt sammen

Av krefter vi ikke kjenner.

Jeg favner landskapet, og hilser

Med blomster og dikt.

Jeg vil skrive om kirsebærtreet,

Og barnet i vinduskarmen

Når eplene er modne.

ARV

Jeg er en del av mine forfedre,

En grein i slektstreet.

Mine øyner våker over lyse minner.

De setter spor.

Deres høytider er mine. Navn og tid

Renner i samme elv, og skinner

Som speil i vannet.

Blodet gir arv til evig tid.

LYS

Lys oss i land.

Kom over grensen, israelitter.

Dagen er din.

Du er vernet av en trofast Gud.

Kom til det hellige land

Med dine bekymringer.

Her er nåde for alle i Herrens hus.

Vi lever i støvet, og vokser

I lys av en kjærlig Far.

Lys oss i land når dagen er slutt,

Og vi skal gå over grensen.

DRØM

Vær ærlig, og tyd mine drømmer.

Tro meg på mitt ord.

Vær trofast, og løft meg or støvet,

Så jeg kan tømre mitt eget hus.

Gi meg et håndtrykk, varme og fred,

Så jeg kan skrive ditt navn.

Gi meg ord, så jeg kan fly

Med budskapet om Melkeveien.

Vær en Jakobsstige. Løft meg høyt,

Så jeg kan se slektstavlen, -

Og alle som har gått foran på veien.

De må tyde skriften, for å komme inn.

Jeg drømmer om barnet, et evig lys

Som ser oss, og kjenner våre hjerter.

Jeg binder en krans for kjærlighet.

Lys meg i land når det kvelder.

HAT

Hatet tordner mot jøden.

Hatet tordner mot korset.

Hatet tordner mot klippene,

Og havet rives i filler.

Et rasende hav tordner i verden

Som en glattcelle,

Med fokus på en rettferdig dom.

Alle som hater, kjenner smerte.

De trenger nåde og kjærlighet

Av en trofast Gud.

Hat ikke din neste.

Hat ikke din bror.

Solen skinner for alle.

Rens din sjel.

Gå ikke rundt som en herreløs hund.

Alle skal stilles til ansvar.

Vi er maktesløse uten den hellige ånd,

Og ordet som skaper.

ÅPNE HENDER

Åpne dine hender til din neste.

For størst av alt er kjærligheten.

Se de skamslåtte og sultne på veien.

Tjen ham som gav oss livet.

En samaritan stanset, og bant såret.

Vårt hjerte er i livets venterom.

Vi går varlig mellom lærde og fattige.

I folkemengden stråler lyset.

La oss gå med åpne hender, og ta imot.

Håpet skal pløye ny jord i verden,

Og lyset skal aldri slukne.

Du er en søyle, en arving til evig liv.

GULL

Gull i mitt hår, i mitt hjerte.

Gull i trær og lyng.

Når solen skinner på fjellet

Lyser det gull.

Hat forvandles av kjærlighet.

Gull er en magisk greie.

Vi skjærer i luften

Og puster i et grenseløst rom.

Gull minner om blomster og barn,

Evige perler med liv.

Jeg synger om gull fra dypet,

Og de hellige apostler.

Ordene skinner i gull, og deler seg

Til alle verdens mennesker.

Budskapet er gull, som brød og vin.

Det åpner seg i våre hjerter.

LYD

Vær glad at lyden er ditt hjerteslag.

La smertens villhet stilne.

Ditt hjerte roper som en ensom ulv,

Men du er synlig for alle.

Ditt pulserende blikk forteller

Om liv i en tropenatt,

Du kjenner landskapet en sommer,

Og elsker Nordlands trompet.

Lyd fra gaten, ekko fra morgen til kveld.

Ditt hjerte skriver navnet.

Du seiler i tiden, i vær og vind.

Den usynlige gir oss et ansikt.

STREIF AV SOL

Bak Soria Moria er himmelen blå,

Og stjernene stråler som blomster.

I tunet kommer et streif av sol,

Men lauvet i trea skjelver.

Det er ikke vinter, og ikke vår.

Lauvskogen skjuler sin nakenhet.

Men livet skal våkne frodig en dag

Og fylle vårt hus med glede.

At solgull skal komme i tunet snart

Ser vi av timespeilet.

Bak alle blåner, bak alle hav,

Er solen den evige stjerne.

GRAN

De eviggrønne graner

Smiler mot en blå himmel.

Trauste står de og vakter været.

Det kommer en lysning i skogen,

Og granene skjelver i takt.

De vugger til en gammel juletone.

En gran er en flis av oss.

Granskogen lever og puster.

Den skaper en møteplass.

Når solen stiger bak Husafjellet

Gir den en smak av vår.

Solen forgyller vår panne,

Og løfter granskogen til nye høyder.

Varm og mild kan granen være.

Som en far bygger den huset ditt.

Rabben-Åsen-Ill.