BLÅ BLOMSTER - Poesi 2019-1 Side 2-7 *Sigve Lauvaas

BLÅ

BLOMSTER

Poesi 2019-1

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

Blå blomst1-Ill.

Side 1-7

STORM

Stormen har vært,

Og jeg har sett hvite fugler

På havet.

Stormen raser, og terger oss

Å skrive om været.

Den bretter seg ut i skogen

Og legger seg flat

Før den ror bølgene.

Stormen prøver seg i fjorden

Og innover land.

Den skubber i husveggen

Og river i taket.

Det driver rekved på land.

Sjøfolk kjenner stormen

Som en prøvelse.

Skogen legger seg ned,

Men fjellene holder stand

Og speider i det blå rommet.

FYR

Fyrlykten sender signal.

Båten dunker over fjorden

I en gjennomtenkt rute.

Svarte skyer er usynlige i mørket,

Men fyret viser vei.

Med et vennlig smil lyser fyret

Og loser båten i land.

Fyret er som en stjerne med kommando.

Den holder vakt langs kysten

Og forteller om et langt liv.

DØRENE

Slå dørene opp.

La sorgen renne ut.

Skuter med hellige ansikter

Må komme til syne.

Forfengelighet må hviskes bort.

Vi må meisle steinen

Til et bilde av den usynlige.

Svetteperler blir til blod.

Søyler stikker opp.

Oppstandelsens morgen

Åpner dørene.

Jeg, syndige barn,

Lever i villfarelse.

Våre gaver er forblåste frø,

Frukt ingen har smakt.

Gjør meg ren for ditt ansikt,

Så jeg kan møte deg en dag.

Gi meg et løfte om evig liv,

Så jeg kan se din strålekrans.

Din nåde fyller meg med sang

Dine hellige, stråler av fryd,

Og bøyer seg ned.

De kysser min fot.

Dørene er åpne hos deg.


BORTE

Langt fra Jerusalem,

I en liten by som heter Betlehem

Fødtes en kongesønn.

I Bakerens hus hørtes englesang,

Og en stjerne skinte klart.

Hvem gav deg dette stedet, bror?

Vi er dine venner i dag.

Du som hører våre bønner, gi nåde,

Og frels Israel - i ditt navn.

ARV

Det lyser i fjøset om kvelden.

Og kuplene langs veien

Forteller om veien videre.

Generasjoner har bygd og arvet.

Nå er det min tur å ta i et tak.

Bak sengegavlen er bilder

Av kyr, sau og geit.

Fra utsiktspunktet kan alle se

En fiskerik elv, et ankerfeste

For vinterhalvåret.

Far og Bestefar, Oldefar og Tipp

På begge sider, har gard.

Her kløyvde de ved til smia og hus,

Her snekra de bord og stoler.

Tiden gikk i arv fra far til sønn,

Og døtrene fikk en frier.

Det lyser langs veien

En blåkald kveld.

Snart går månen bak fjellet.

Det skyer til, det blåser en vind,

Og snart kommer snø over Karten.


HØST

Et lauv ligger ved døråpningen,

En fjør fyker i vind.

Katten gjemmer seg bak løeveggen,

Og kryper i skjul på låven.

Hagen er full av moden frukt,

Og barna plukker bær.

Alle må favne så lenge været er bra.

Snart kommer vinterstormen.

MUSIKK

Gjennom oss ånder liv.

Med ulik rytme danser ordene

Og skaper en gåtefull verden.

Vi har mye å undres over.

Vi er medvandrere, og uvitende

Om tidens knapphet, og tidens alder.

Vi vokter hverandre, og ærer barnet

Som strever med å reise seg.

Vi lever i en labyrint, og går i en rebus

Med utstrakte hender.

Vi tenker et liv utenom oss selv.

Vi svever og flyr som ord og bilder

Gjennom tid og rom.

Vi er musikk av sjel og ånd.

MÅLTID

Alt er felles.

Jeg har ikke noe som ikke du har.

Vi bærer hverandre. Vi er sterke sammen.

Her er ingen tykke vegger.

Dørene er åpne for bønnens time.

Murene er rast ned.

Sorgen blir til håp, prøvelser til seier.

Menneskesjelen åpner seg.

Steinhjerter blir til kjøtthjerter.

Vi skal leve av brød og vin

Til vi hører røsten.

Den ene lukker oss inn,

Og vi får leve i verdighet for hverandre.

Og ordet fyller oss med lys

Til et evig liv.

SMIL

Blomstene smiler.

Kom med ditt smil, din vilje og kraft,

Kom med ditt mot.

Du som kan tale, gi ordene vind.

La de få seile, ledd etter ledd.

Stå på en balkong og prek for folk

Som reiser forbi.

La ordene føre oss milevis,

Over land og strand, til en klippeøy.

Her vil jeg bygge mitt paradis,

Og åpne min grind.

Smil til nabo og venn. Ja, smil

Til murene brytes ned.

Kom med dine fottrinn, gjør peisen varm,

Gi meg et ord om kjærlighet

Så jeg kan leve, og bygge mitt hus.

VENTE

Jeg venter på forvandlingens dag.

Kroppen brytes ned.

Men oppstandelsens time er nær.

Da skal jeg drikke den nye vin,

Og kjenne hvert ansikt i ånden.

Jeg venter på mysteriet,

Og mangler ingen ting.

Jeg venter å komme inn til de hellige

Når tiden er moden, når veien er klar.

Jeg venter å tyde skriften på veggen,

Og se den evige – som døper med ånd

Og sannhet, og som skriver navnet.

Jeg venter på høsten,

Når korndyrkerens tid er forbi,

Og alle har spist seg mette.

JUL

Det er atter jul på jorden.

Kirkeklokker kimer fred.

Og vi synger juletoner

Om Guds sønn, og kjærlighet.

Fra en stjerne klart det lyser

Over en stall i Betlehem.

Her fødtes den nye kongen.

Gud gav oss en himmelvenn.

Det lyser i tusen stjerner.

Velsignet hver søster og bror.

Julens under er å eie frelsen,

Og sitte ved kongens bord.

HØR

Løft deres hjerter mot lyset.

En stjerne lyser i blått.

Det lyser fra vinduet heime,

Og hagen er fylt av blomst.

Overalt skal vi se og høre

Når våren kommer en dag.

Stjernene henger som druer.

Og stråler fred til evig tid.

Alle skal sove ved kilden.

Skjønnhetene drakt har vi på.

Vi lærer å lytte til sol og regn,

Og venter på vår og sommer.

Løft deres hjerter mot lyset.

Frukten er moden mot høst.

Det lyser fra vinduskarmen.

Jeg vil hjem til et eventyrslott.

Blå blomst2-Ill.