 |
| Jerusalem-Ill. |
Side 35-41
SKRIVER
Hvem
skriver så sent på kvelden?
Hvem
dikter en blå blomst,
Når
himmelen lyser i myriader
Av lysår
fra hav til hei?
Hvor
finnes en skriver i livet
Som
kjenner den innerste marg?
Hvem
kommer til meg om natten
Og gir
meg en hellig søvn?
Hvem
skriver navnet til barnet,
Og
modellerer en fugl av en kvist?
Den som
er ung skal få vinger.
De gamle
skal kvile i jord.
NÆRVÆR
Vi
kjenner nærvær med naturen.
Alt liv
skal folde seg ut.
Treet
rekker ut sine hender,
Og solen
stryker vårt kinn.
Mitt
hjerte føler nærhet og varme
Når
fuglene bygger reir,
Og
blåklokkene kimer i dalen
Og ønsker
velkommen hjem.
SOL
Solstrålene
kommer til fattig og rik.
Gud
åpenbarer seg.
Der
finnes ingen rettferdige.
I speilet
er ingen rene.
Den som
går til skriftestolen,
Får
syndene tilgitt.
Helgener
og kjeltringer trenger Gud.
Under
solen er alle like.
BLÅTT
Det
henger en blå lampe i taket.
Himmelen
lyser i blått.
Blåveis,
blåklokker, blåbær
Vekker
mitt hjerte til fest.
Våken ser
jeg i det fjerne
En båt
som pløyer sitt hav.
Her
sitter kaptein og styrmann
Med kurs
for Portugal.
Engler i
blått kommer imot oss.
Vi er
reddet fra havets brøl.
Der det
blågrønne havet stuper
Smiler en
himmelsol.
ET DIKT
Bare et
dikt
Før jeg
stikker spaden i jorden,
Er nok
til å redde liv.
Et dikt
banker på vindu og dører
Og
slipper solen inn.
Ordene
lyser i verden,
Og spirer
som gras og lyng.
En bukett
med konvaller og roser
Skal
kranse mitt enkle liv.
Jeg
løfter en hånd til avskjed
Når
sekundviseren tikker mot tolv.
Jeg
velsigner alle som lyser
På veien
til Davids fjell.
HAV
Havet
synger. Havet er dypt.
Havet er
livet.
Havet er
blått som en himmel.
Havet er
fritt.
Havet
speiler Gud.
Havet
roper ditt navn.
Havet er
for alle.
Fra
strand til strand går en bølge,
En strøm
av liv.
Havet
lever i vårt hjerte
Og
forteller om begynnelsen.
Vi seiler
på havet
Mot
evighetens gylne strand.
Havet er
mektig som fjell.
Det
synger over hele verden
Vår egen
melodi.
Havet synger
navnet.
HAV IGJEN
Der er et
hav
Bak alle
hav,
Dypere,
videre, blåere.
I
horisonten lyser et hav
Som ingen
kan utforske
Eller
reise til.
Havet er
et romskip
Som
beveger seg.
Det
troner over alle hav,
Og kommer
igjen
Når vi
roper navnet
Som lyser
i blått.
FJELL
Jeg går
med syvmilssteg
Over de
høye fjell
Til de
ytterste øyer.
Jeg går
fra blåne til blåne,
Og flyr
ifra alt
Til mitt
heimlands paradis.
Her er
mitt fjell.
Jeg går
en rolig søndagstur
Mens
fuglene kvitrer
Og bekken
sildrer og synger
Om kjærlighet.
INST
Inst i
mitt hjerte finner jeg ro.
Her er
hvitkledde fjell og vidder.
Selv om
våren er gjemt,
Går
drømmene dit.
Jeg
elsker når solen smiler.
Vinteren
reiser sin vei i dag,
Og
fuglene kommer tilbake.
Vi må
ikke glemme hagen vår
Som
blomstrer og ler.
Og barnet
lyser som stjerner.
TAKK
Takk for
hver dag i livet,
For glede
og sorg.
Takk for
ordet som lever
Og skaper
den trygge borg.
Takk for brød
på bordet,
Og slekt,
familie, venner.
Takk for
livet du gav oss.
Ditt navn
burde alle kjenne.
Du er livet
som gir oss liv.
Du er
kjærlighetens høysang.
Du er vår
Herre og Gud.
HAVET
Havet er
grenseløst, vilt og vakkert.
Det
kommer imot oss,
Og reiser
sin vei.
Bølger av
hav river mitt hjerte,
Og
slokner ilden i nordlyslampen,
Før alt
er forbi.
Havet stormer
og åpner sitt gap.
Det
bruser og brenner mot holmer og skjær,
Og møter
en vegg av Norge.
Fra
vinduet ser jeg havet, og Jærens rev,
Og skip
som stamper i bølger.
Fyret
blinker og viser lei
Mot havn
og en sikker framtid.
GRENSER
Himmelen
er grenseløs.
Luft og
hav har ingen grenser.
Reinens
flukt over vidder
Møter en
grind, et fjell, en vegg,
Eller en
mektig elv.
Fuglene
vinker i en grenseløs verden,
Der
menneskene pløyer og sår
På en
naken jord.
Der
finnes grenser for lys,
Og jorden
er under våre føtter.
Vi danser
og ler til vi stuper.
Fossen
maler og synger, og havet spår
En ny tid
med is og snø
I det
grenseløse livet.
NÆRHET
Kom
nærmere.
Jeg
drømmer nærhet
Og varme
pledd, sol og sommer.
En vårdag
møter vi hverandre.
Så kommer
år med savn,
Og vi
våkner med nærhet.
Vi kan
løfte hverandre.
Vi venter
på en morgen, en ny dag
Med
utvalgte øyeblikk.
Her er vi
i livet, i mimrelunden,
Ferdige
til å rammes inn.
Kom
nærmere
For å
oppfylle løftene.
Vi er
nakne, og leter etter hverandre
I drømmen
som vekker oss.
ORDENE
Ordene
har en egen melodi.
Vi må
rydde plass for ordene
Liv og
død.
Vi kan
ikke fornekte sol og måne.
Stjernene
holder oss våkne.
Vi ser
hverandre, og pløyer jorden
Og
bølgene.
Noen
finner en hvileplass ved huset,
Andre går
til fjells
Eller
møtes ved havets bredd.
I
strandkanten roper fuglene
Og legger
egg.
De har
snekret reir for livets under,
Som åpner
sine vinger.
GRAV
De som
lever kan grave en grav.
De døde
kan hvile i fred.
De
kraftløse spør ikke etter svar.
De legger
seg ned.
De
gjemmer spor i hundre år.
Så er
allting glemt.
De
levende ser etter stjerner og spor.
De skal
bygge sitt eget hus,
Før alt
er forbi.
Graven er
tom, og Maria gråter.
Og alle
som ser og hører, forstår
At verden
har tapt.
Gudsrikets
porter er åpne.
Han lever
i dag, og vi skal få leve
I tid og
i evighet.
ORDENE
Ordene
søker mennesker,
Som vi
søker hverandre.
Ordene er
grunnmuren i vår forståelse
Av
virkeligheten, verden,
Som blir
tydeligere for hver dag.
Ordene
setter spor i vårt hjerte.
De vekker
oss, og bærer oss
Som
åndelige beger over de store hav.
Vi reiser
med ordene til verdens ende,
Og kommer
i mål først når tiden klippes av.
Ordene
rydder plass på veien,
Så vi med
kraft kan stige høyere opp
Mot
evighetens stjernegitter.
Med
ordene, står vi ikke tilbake for engler.
Vi hører
til i den hellige familie i dag.
 |
| Jerusalem-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar