 |
| K. Herredsvela-ill. |
Side 40-45
STILLE
Rommet er stille og dunkelt
Med et blått skjær.
Øynene stirrer i mørket, og gråter,
For jeg kjenner ingen her.
Og alle dører er låst.
De gamle møbler har noe å si,
Men jeg venter til månen gløder.
Da føler jeg varme i sjel og sinn.
Det er stille, og rommet puster.
Trærne har visne blader i natt,
Som løftes høyt av vind.
Stille hører jeg sus av en dunkel skog.
Og klokkene slår i kirka vår.
Snart synger blomster og barn
En ny sang.
KLOKKER
Klokkene kaller til møte og fest.
Vennlig og varmt kimer det i hjerter og hus.
Det tindrer i drømmer, og sjelen blir vakt.
Ingenting er som et opplyst rom,
Hvor måne og sol følger klokkeslag
Som hjertebank fra en skare av barn
På vei gjennom Israels port.
Lenge gikk jeg og tenkte på Gud.
Mitt blikk var løftet til Bibelens bok.
Jeg fløy med vinger som ørnen.
Da strømmet velsignelsen over mitt liv.
Og bønner fra mor og far ble til sang.
Da hørte jeg klokker og englekor
I rommet ved siden av.
LIVET
Før gikk jeg i ørken og sol,
Og levde livet.
Nå går jeg på nåler
For de høye menn,
Og huden er stram som trommeskinn.
Jeg frykter den nye tiden.
Før gikk jeg i klær som passet meg,
Og hadde ingen sorg.
Nå ser jeg at verden krymper,
Og nøden kommer inn i stuen vår.
Det er ikke lett å leve.
Jeg går på sandaler, og hvisker ditt navn.
Døren er åpen til hagen.
Jeg lytter og ser etter stjerner, og folk
Som løfter meg opp fra jorden.
Mitt hjerte er tynget av krigens gru
Som tærer det hellige landet.
SNART
En gang må det skje.
Fiskebåten glir ut i vinden,
Og ingenting er igjen.
Fjellet er åpent for alle hav,
Og bølgene slår mot land.
Livet blir snart en kiste med lokk
Hvor sjelen gjemmer seg bak.
Snart blir det kveld,
Himmelen lyser bak mørke skyer.
Så kommer den lange natt.
Fiskebåten blir tatt i en storm.
I Lofoten hviler mine sønner.
VINDU
Vinduene er åpne mot himmel og lys.
Sjelen speiler seg der.
Men ennå er gjenskinn av himmelfart,
Der engler gikk opp og ned.
Jeg ser et ansikt. Min kjære mor.
Det brenner et bål i vest.
Snart skal solen stå opp med glans,
Og så er det sommerfest.
Hvert vindu, hver dør, hvert øye på jord,
Skal oppleve en søvnløs natt.
Det skriker og jamrer fra tapte glør.
Frels oss – i Noas ark.
DAGEN
Hver dag er et nytt bilde,
Som svinger imot oss med smil.
Vi får et vindpust, og kjenner veien
Gjennom landskapet.
Et sted bor du med alt.
Vi kan se din bolig, dine bøker og bilder
Du omgir deg med - på veien
Til de levendes land.
Dagen er tilpasset våre liv.
Denne dagen er den første, eller siste.
Vi kan legge drømmer og visjoner i muren,
Og oppleve at vi lever.
Vi skulle lytte mer enn å tale,
Gi mer enn vi kan bære. Kjenne ordet
Som skaper og gjenskaper,
Så vi kan ha fullkommen fred i hjerte.
LUFT
Rein luft
Er en ettertraktet vare.
Reint vann, gir god helse.
Luften er medisin.
Den gir krefter og mange dager.
Vi er opptatt av å leve i trygghet,
Og i en god atmosfære.
Vi fester blikket mot lyset
Som gir av seg selv – så vi kan leve
Og puste nye krefter i sjel og sinn.
Luften fornyer og bevarer.
Luft, lys og varme skaper, og setter varige spor.
Hele verden lengter etter frisk luft.
Og vi ser fremover.
Luft på boks, er ikke utenkelig,
Og vann som taler alle språk.
KRAFT
Kraft fra kilden.
Treet vokser i lyset, og vinker.
Skogen danser i kraft av vinden,
Som taler over hele jorden.
Barnets kraft vokser til nye åringer
I treet, som strekker sine greiner
Inn i fremtiden, der vi bor.
Men snart visner bladene,
Og vi står ribbet før høststormen.
Minner taler om pinsefest
Med lys i alle stolpene langs veien.
Vi hører til, og hilser en ny dag
Som gjest og bror.
EN NY DAG
Månefuglen flyr og stjerneblomstene blekner.
Kraften fra himmelens nattlys kryper bort
Mens solens ansikt speiler seg i skog og eng.
Søvnen gir seg når fuglene våkner.
Og alt liv får farge i morgendis.
Vi er grener på treet i hagen,
Der høststormen taler til alt som lever.
Den strekker sin hals over alle trær
Og uler i fjellet med knekket rygg.
Soløyet smelter snøen når tiden er moden
Og maler landskapet til et flott maleri.
Yr av glede synger fuglene om vårens eventyr
Med frimodige unger på morgenkvisten,
Ferdige til å fly og samle krefter
Før de reiser til varmere land.
Regn og vind kjærtegner frukt og bær.
Lyset bryter skylaget som en engel
Og gir oss en ny dag med varme hender.
Livet får en ny glød når huset blir opplyst
Av solen kraftige stråler.
Og barnet våkner, og strekker seg.
Det er en ny dag.
ROMMET
Rommet er stille. Natten sover.
Stadig tindrer drømmer.
Juletreet lyser,
Og landskapet synger i natten.
Det er en ny tid.
Alt gammelt blir nytt i rommet,
Som omgir oss med kjærtegn.
Tårene varmer den syke,
Mens rommet blir fylt av engler.
Jeg våkner til hvit jul.
UNDER
Jeg kjenner en som kan be til helbredelse.
Folk får synet igjen, lamme går.
Jeg kjenner en som har varme hender,
Og under skjer.
Alt er gitt oss i ordet
Som salver kropp og sjel.
Nåden gir liv i overflod.
Vi takker for kjærlighet.
KOM
Kom Herre til ditt folk i dag,
Og send din dype fred.
La kjærligheten lyse klart
Til alle folk på jord,
Så de kan se.
Kom ånd fra himlen med din makt.
Tenn lys i i våre sinn.
Gi lekedom til barn i nød,
Og hjelp vår bror
Fra synd og slaveri.
LØFT
Løft ditt hode, så du kan se
En flik av Guds univers.
Han smiler til oss, og favner oss
Han smiler til oss, og favner oss
Som barn i sin faderarm.
Drøm et levende lys, en vei
Som alltid er åpen, og lyser fred.
Drøm om vinger, og fly en dag
Til englene som passer oss.
Løft dine øyne, og nevn et navn
Som er løftet opp til Gud.
Hør himmelens klokker kimer nå
Og strekker sine hender ut.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
