HERBARIELYS Poesi 2018-1 Side 9-16 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

Side 9-16

ASFALT

En løvetann sprenger seg vei

Gjennom asfalt og gir seg til kjenne.

Hvem er du som øyner et håp?

Kom frem med din stemme.

Si noen ord til din nabo i dag,

Så solen kan skinne.

Porten er åpen. Vi sitter og ser

På en verden i blinde.

Vi vet det er farlig der ute, men øyner et håp.

En dag skal jorden og alt forsvinne,

Og alt skal bli nytt, som i skapelsen.

Det er det store,

At døde står opp – som engler,

Og alle er dine og mine.

UNDERLIG

Underlig å tenke på

At stormen raser.

Vinden skjuler ingenting.

Den kommer til vårt hus i dag

Og river ned.

Underlig å gå omkring

Der vinden har vært før.

En båt i fjæra, tak som ved,

Og skogen som en slagmark under stjerner.

De gamle som bodde her

Fikk leve videre - som flyktninger

På andre siden av fjorden.

Underlig når isen går

Og alt er nytt igjen. Fuglene er tilbake,

Og hvitveis og krokus blomstrer,

Og små barn får navn.

STORM

Luften er gjennomsiktig,

Storm i kastene. Båten gynger,

Og oss gamle ser lyset.

Tiden haler innpå oss,

Som en haler garn i båten.

Det blir en dyr last.

Men det stilner på morgenkvisten,

Og folk kan gå på jobb.

De sykler i medvind gjennom alt.

Stormen har lagt seg flat.

Styrken er borte, bak skyene.

Den gjennomsiktige luften lyser

Som barn i sommersol.

ORD

Hvem skjønner ordene?

Hvert eneste ord er et signal.

Ordene vekker oss, og gir oss til kjenne.

Vi er det vi sier og gjør.

Sannheten bor i ordene som spres med vinden.

De er små frø som søker et hjerte.

Ordene slår rot og spirer.

Vi lytter til ordene, og lever oss inn i teksten

Som får verden til å vibrere.

Tankene seiler, og vi med den

Som løvetannfrø i luften.

En dag er vi ordene som ble til i drømmer.

Ord favner menneskene som navn,

Og gir oss håp på reisen.

Vi har hverandre, sier ordene, og gir oss språket

Som forteller hvem vi er, og hvor vi skal.

INNERST

Innerst i hjerte er språket

Vi bruker for å overleve hver dag.

Barmhjertighet og nåde er stikkord

Vi tar med oss i hverdagen.

Sannheten trenger ingen sminke.

Vi må lytte for å høre ordene

Som renser og beveger verden.

Vi har hverandre som rettesnor,

Så ingen går seg vill.

LYS

Gjennom ordene lyser håpet

Som en stjerne i horisonten. Vi søker

Lyset som aldri slokner.

Innerst i oss selv er skatten,

Det evige lyset.

Lys for hverandre i byen,

Og vær ved godt mot.

For ingen søker, uten å finne.

Alle som skjønner, kan forstå ordene

Som er talt til fedrene.

Vi er en del av de utvalgte

Av Israels hus.

LEV

Vi overlever diktet

Som bærer ordene ut til folket.

Vi ser åpne porter i muren

Som omkranser verden med kjærlighet.

Vi hører stemmer fra treskeplassen,

Og ser agnene fly i vinden

Som støv fra en byggeplass.

Vi lever i ordet.

MELLOM

Mellom ordene er en bakgate

Innerst i oss selv.

Vi kan meditere ordet som lever

Salig i skyggen av et blafrende lys,

Eller bare søke oss bort.

Drømmer vi gjennom ordene

Bilder som flyr,

Får vi også vinger mellom engler

Med et levende håp.

Mellom dagene får vi puste ut

Som et springbrett til det nye livet.

Å SE KLART

Å gå imot strømmen,

Å ha blikket festet til målet,

Gir styrke og kraft på veien

Når stormen feier over landet,

Når lyn og torden raser

Og vi er fortapt i oss selv.

Da er det godt å ha tro til døden,

Hellig kjærlighet og fred.

Å vende blikket mot himmelen,

Får oss til å se klart

Gjennom ordet som lever og lyser

For alle mennesker – så vi kan vokse

Som et tre i Edens hage.

Den nyskapte jord er vår,

Og hver soloppgang tar vi med.

Hvert barn er lys i De levendes land.

Og en stor navnetavle blir åpenbart

Som dyrebare skatter, opphøyet

Mellom engler og Gud.

GAMLE

Gamle ord

Kan byttes ut med nye.

Generasjon etter generasjon

Hører rovfugl leken.

De flakser omkring.

Vi er innesperret i gamle ord,

Og lever i kroppen, som fornyes

Med gamle minner, -

Den gang alt var et paradis.

Gamle folk går gjennom livet,

Går gjennom byen som venter

Og åpner seg med asfalt og trafikk

Som suser forbi skyskraperen

Som åpner for fantasien i det uendelige.

Gamle er i rommet ved siden av,

Der alt er trygt og godt,

Og fredelig som i graven.

De sover fra klokken syv til syv.

SKRIK

Hører vi hverandres skrik,

Forstår vi skriften?

Språket vibrerer i luften og hilser

Den som går forbi.

Vi kjenner oss selv best,

Og kan finne en tone som passer.

Vi skaper vårt eget språk

Sammen med familie og venner.

Kulde og lys setter spor i oss

Når vi åpner døren og ser i speilet.

Jeg er ikke alene, og hører skrik

Fra fjellene, og jeg våkner.

PRØV Å SE

Stjerner er lys i mørket,

Øyner i natten, som myser i rommet

Og kjenner på atmosfæren,

Og gir seg til kjenne som barn

I naken renhet.

Stjerner er blomster på hvelvet

Og omkranser menneskene med lys

Fra en annen virkelighet.

De gir oss en anelse om det uendelige,

Det grenseløse i ordet.

Prøv å se bak fasaden, bak alt

Som svever der ute - i ingenting,

Og vit at du selv er et lys

Som gjør at blinde kan se,

For de elsker lyset.

NÆRHET

Nærmest er du, når du er langt borte.

Da kjenner jeg pusten og leter etter deg,

Som jeg leter etter blåklokker i skogen

Eller hvitveis i Klosterhagen.

Dypt inne har vi hverandre, og leker

Som små barn til vi våkner.

Og solen skinner, – og vi møtes igjen

Og er sammen for all tid.

Nærhet skaper mennesker til døden,

Og setter spor som varer.

Det er som røtter som stadig vokser

Og gir seg til kjenne med lauv og frø.

GRENSER

Bortenfor grensene

Er rommet uendelig, og dypet

Er som et hav.

Og det vokser sammen med oss.

Planetene sliter seg løs,

Og jorden brenner.

Da er det godt å være over grensen,

Der englene bor.

Og jeg vet at noen venter

På en ny himmel og en ny jord.

Da synger de hellige

Den nye sangen.

FØDSEL

Min fødsel er ikke som din.

Alle har sin egen fødsel.

Og snart gløder jorden i fødselsveer.

Det skal komme en dag

Da jorden skal riste og vekke oss.

I de dager skal under skje:

De lamme skal gå, og blinde får synet igjen.

Tiden samles i et nu,

Og ordet skaper alt nytt.

Alt som har vært, er et minne.

Alle trengsler er snart forbi.

Det skal skje i hast, og i kraft

Av himmelens krefter.

Måne og sol skal formørkes,

Og folk ber om nåde for sine liv.

  

FREMTIDEN

Hver dag er en gløtt inn i fremtiden,

Der fortiden rulles inn.

Fremtiden er en uskrevet bok,

Der alt er mulig, der grensene er visket ut.

Eller kanskje fremtiden er nå,

Og menneskene fortviler,

For de vet ikke dag eller time alt skal skje.

Vi er omringet av tid som må fordøyes

Som mat i rovfuglens gap.

ORD

Ordene klør i munnen.

Det var så mye som skulle vært sagt.

Kroppen har sine plager,

Og jeg bærer ordene frem på fat.

De venter ved disken, i hyller,

Og lengter etter noen å dele med.

Et ord er en venn, et lys, en blomst

Du må løfte og kjenne, smake og veie,

Som små barn.

Ordene stråler fra en blå himmel i natt,

Og jeg sitter alene og tar imot

Strømmen av nåde og fred.

LANGS VEIEN

Menneskene er låst inne i sine hus.

De ser ikke trærne som vokser,

Blomstene langs veien.

De bare glor på TV eller kjører til jobb,

Helt innesluttet i egne tanker.

De glemmer naturens mange under,

Og blir seg selv nok.

K.Herredsvela-ill.