Kjellfrid Herredsvela-Ill.16
GLEDE
Gleder
meg til å sitte
På
en stubb i skogen,
Kjenne
angen av trær
Som
er hugget til ved.
Kort
sagt, kan jeg glede meg over skogen
Som
varmer et hjerte
Og
brenner et bål.
Jeg
spiser med glede, og hviler gjerne
En
ganske alminnelig blund
Mellom
høyvann og lavvann,
Mens
fisken svømmer,
Og
menneskene lever
I
sitt eget akvarium.
Gleder
meg til georginene,
Og
eplene på bestemortreet.
Og
jeg vil sove med åpent vindu,
En
veldedig søvn.
LESE
Vil
dere lese forbudte dikt?
Så
hilser jeg.
Vil
dere plante frø? så er mitt ord
Glans
i vind, poesi og skygge.
Les
ditt liv, les som en skilpadde,
Ord
for ord, år for år.
Vær
vennlig, lev som en plante.
Og
engelen gjester ditt hus.
Vil
dere lese tiden? som hinker av sted
Med
lauv og verdighet.
Vil
dere daglig besøke meg
På
hjemmet for tykke og smale?
Da
hilser jeg.
Side 31
GRÅTER
Mens
jeg gråter
Renner
elvene tomme,
Og
havet slår uten vann.
Jeg
gråter for hvert skritt av tid,
Og
viser meg fra alle sider
Med
et ubrukelig språk.
Det
er uvanlig at jeg gråter,
Men
barnet må gråte
Så
noe nytt kan skje.
Jeg
gråter sammen med fjellet,
Som
svetter regn
I
store skoddebanker.
Og
fiskeren får problemer.
Jeg
gråter av mangel på kjærlighet
I
den rike verden,
Der
alle har nok med seg selv,
Og
unner ingen det umulige:
Et
nytt liv.
TID
Det
var søndag. Jeg går fra Europa
Mot
USA, og ørnen flyr,
Klokken
tikker, og begeret fylles
Til
brystet av lengsel.
Stigende
kropper i stigende fly
Over
Atlanteren, massene på torget,
De
største avgrunner.
Søndag
kom og gikk som melketenner,
Uten
at jeg fikk gjort noe,
Og
klærne mine var tilsølt
Av
gammel tid.
Side 32
DAGEN
KOMMER
Dagen
kommer med varmen,
Kommer
snart med meg
Langs
veien.
Teller
skritt, teller telefonstolper,
Tenker
på deg.
Jeg
kommer med varmen inn i huset
Snart,
med kraft,
Og
tar på deg med godhet,
Ømme
stryk nedover.
Intet
er dødt.
Fjellet
lever, og dagen kommer
Hver
gang nærmere.
Drømte
om deg.
Kjenner
min elskede som landskapet
Som
forbinder kontinenter.
Dagen
kommer med en messe
Gjennom
rommet,
Som
klassisk musikk, og ser
Du
kommer inn, ansiktet.
Snart
er vi sammen, nå.
HØST
Blader
i parken, angst og glede,
Gull,
ferdig høst i september.
Skuespill
for verden.
Jeg
lytter, elsker rommet, tiden.
Spenningen
øker. Mektige fosser
Roper
og ringer.
Elsk
meg, september. Elsk det rene bilde
Som
stuper i natten.
Dagen
lyser, månen kommer.
Verden
snur seg. Barnet snur seg, og gråter.
Side 33
SPRÅK
Jeg
må be, jeg ber.
Jeg
hører stemmer, lyd
Gjennom
stengte dører, ser
Skygger
sprer seg, skogen.
Trærne
kommer,
Og
jeg spises av onde folk.
Jeg
ber dommeren tale,
Hører
natten, hammerslag
I
fjellet som roper.
Ordene
trenger seg inn.
Huden
er øm, og mitt sinn revner
Som
et fjell, uforstyrret.
Jeg
går med briller
Og
lærer et nytt språk,
Kjenner
størrelsen, teleskop
Over
grenser.
Klart
i høyden, hvite skyer flyr.
Alt
skal vekk.
Virkeligheten
må bli større,
Bildet
åpner seg, tøyer seg
Imot
mitt hjerte.
Jeg
favner, og gråter.
Etterpå
kommer ordene
Klare
som stjerner.
SNAKK
Jeg
snakker, skjelver, tenker.
Er
alene mot alle,
Går
langsomt over fjellet.
Fletter
lyng på stien. Den ene venter.
Navnet
lyser. Snart kommer jeg.
Fjellet
raser, horisonten brenner.
Havet
driver flaskeposten.
Kommer
du?
Side 34
AKK
Jeg
er elsket. Akk, det er for mye.
Tørster
kjærlighet, sover, drømmer.
Tiden
renner som en elv.
Husker
leken, stien, venner.
Går
i blinde gjennom rommet.
Finner
henne. Akk,
Jeg
elsker. Klokken ringer.
Barnet
gråter.
Veien
er for lang for alle.
Snøen
faller.
Sulten
drar. Jeg ser den ene. Svetter.
Stille
kommer solen, puster.
Dagen
brenner, snøen smelter.
Våren
kommer. Akk, jeg elsker
Over
alle fjell, en kvinne.
Sover
gjennom rom og landskap
Til
en høyde i det fjerne. Sukkertoppen.
Lyset
stråler fra den ene.
Akk,
nå brister isen, vannet.
Fossen
stuper, tørsten slokkes, brannen herjer.
Lynet
blinker i himmelstormen.
Tornado
åpner søyleporten. Akk, det lyser.
OVER
OSS
Himmelen
er et kapittel for seg.
Den
hilser med sol og måne.
Stjerner
blinker og viser vei,
Og
jeg skal møte den ene.
Snart
rekker solen sine hender imot,
Og
favner den elskede blomsten.
Den
ene har hjerte for far og mor,
Og
barnet i julekrybben.
Over
oss seiler Salomo.
Visdommen
kom med navnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar