 |
| Kjellfrid Herredsvela-Ill.9 |
KVELD
En
kveld blir skyene hvite
Og
himmelen blir dekt av sol
Som
gyller Jærens rev
Og
Trolleggen i Lofoten.
Jeg
ser tråder i fargespillet
Og
kaster meg ned for å fotografere
Med
en blå himmel bak alt.
Kvelden
legger sitt teppe over landskapet,
Og
skumringen blir uendelig,
Med
en lysning mot vest,
Der
solhavet brenner,
Mens
isfjellet stuper i nord,
I
eskimoenes jomfruland.
TID
Det
er tid for å være til, vokse, le,
Og
kjenne smerte
Ved
en ny fødsel i landskapet.
Tiden
ruller seg sammen, og strekker seg ut
Som
en slange, som snøteppe,
Som
lauv og gras.
Og
menneskebarnet følger ruten:
Først
barnevogn, så bil og tog, så fly
Til
en annen planet
Med
månelanding og stolte foreldre
Som
hilser barnebarn på andre siden av havet,
I
Midtvesten, der kornhøsten er stor
Og
maisåkrene gløder som gull
Så
langt øye rekker,
Der
solen vader som hvite hester
Over
Mississippi
Til
solen går i blått.
Side 20
SLEKT
Du
slektsgransker
Som
har hele familier å boltre med,
Bygg
tavlene rette
Og
bøy ikke glansen av.
Se,
gravstedene er åpne
For
maur og krypdyr, et tempel
For
grever og fattigfolk.
La
grus og jord blandes til et forbund
For
vinranker og pæretre.
Gi
skogen et løft med vinger,
Og
kjenn høyden som lyspunkt
I
Himalaya, der omveier møtes.
Se
drømmens land lever
Som
en prydplante i slottsparken,
I
de usyredes høytid.
Kom
med ditt begjær, og stem slekten
Til
en kilde for skjønnhet,
Som
vinner terreng.
La
familietreet blomstre,
La
røttene slå rot over alle grenser,
Så
kveldstimen kan bli god
Som
en dyrebar ring i slekten.
HØST
Trærne
farger jorden,
Og
lyng og lauv kryper i fjellet
Som
fjærkre i vinden.
Høsten
kommer med pollen og blad
Og
holder liv i leiren
Som
mannen gav til kvinnen.
Frøet
ble til tusen fold,
Og
æres med nye klær i drømmer.
Side 21
SNAKK
Solen
sier, barnet sier,
Blomsten
sier.
Snakk
til du våkner, se meg.
Gråt
ikke mer.
Lys
opp ditt hjem med ord,
Sølvbelagte,
gull i blått.
Snakk
med mitt barn, snakk
I
hagen, i rommet.
Brenn
broer, kom.
Støv
du er.
Snakk
tiden tilbake, historien
Blir
hørt, sett, malt.
På
veggen henger et bilde,
Forfedre,
de vandrer.
Begir
meg over fjellet, over huden
Til
lysets dal, eventyr,
Møbler
i slottet.
En
natt med rikere mål.
NATT
Kom
til natten, legg deg.
Fire
vegger, rommet i farger.
Høsten
kommer.
Natten
blir lang,
Som
en vei roper den imot oss.
Kofferten
er klar, nøklene.
Bilen
er i gir, og stemmer snakker.
Været
går i tidens hjul.
Hemmelig
kommer dagen
Ingen
har sett, ingen vet katastrofen
I
havet, tusen mil fra land,
Ensomhet
på terskelen.
Side 22
SKJULT
Solen
har gjemt seg i huler i fjellet
Og
puster en rødlig glød
Mot
hvelvingen over,
Og
engelen sover som vintertrær,
Med
ansiktet gjemt mellom skyer
Som
blekner i stjerneskinn
I
vinternatten.
Solen
er, og skal være et mønster
For
livet som favner jorden,
Og
gir på sølvfat det beste av alt,
Mens
høsttåken legger seg i fjellet
Over
himmelens solstriper
Som
flammer i gyllen sol
Mot
menneskene
Som
grafser til seg av ord og toner
Fra
et stappfylt legeme
I
himmelrommet.
Solen
gjemmer sin kjære hånd,
Og
vinternatten senker seg
Over
dal og fjell, med frost i ansiktet,
Og
bekken tynges av is
Til
hvite vandreføtter på jorden
Uten
munn og glede,
Som
tålmodig dør
I
halm fra i fjor.
HØSTÅKER
Kom
høståker med sløvet blikk,
Kom
med lysskinn, og lys verden i ryggen,
Så
vi kan se ditt verk, som blomstrer
I
gylne frukter over hele jorden.
Kom
med fest, med din munn og hånd,
Og
tal vekkelse i hjerte og sinn
Til
barnet du elsker.
Side 23
HVITE
SYRINER
Jeg
hilser med hvite syriner,
Og
druer, og kirsebær.
Jeg
hilser solnedgangen
Og
venter min hjertenskjær.
Jeg
hilser. Gud, gi meg å hilse
Alle
som strever på jord.
Hils
til en liten rose
Og
alle som trenger en mor.
Jeg
hilser med klingende bjeller,
Velkommen
til lystig lag.
Velkommen
maler og skredder,
Lys
meg en himmel bak.
Kulissen
er fjell med kuppel,
Og
melkeskyer i vind.
Fremst
er en kurv med syriner
Og
duften av kjæresten min.
BAK
MUREN
Kom,
la oss bygge en mur,
Så
vi kan leve i fred.
La
porten stenges for natten,
Så
søvnen kan bli søt.
Kom
til mitt værelse, mitt tempel.
Her
vil jeg favne min venn.
Fra
Ishavet kom du en morgen
Som
et foreldreløst barn.
Kom
til mitt hjerte med alt
Du
bærer med møye på jord.
Bak
muren er du en engel,
Et
lys for et hellig folk.
Side 24
SOMMER
Kanskje
kommer sommeren?
Det
fløy en fugl,
Og
jeg er omspunnet av drømmer.
Bladene
vinker, og barn hopper paradis,
Og
noen går nakne på stranden.
Et
eventyr.
Kanskje
kommer frukt i trærne,
Og
eplene flammer i rødt.
Min
gylne engel kommer
Med
perler på.
Rosene
dufter, men sommeren er kort.
Natten
er en pust fra middelhavet,
Med
lykkehjul og nedfallsfrukt.
Og
du er vennen min.
DEN
ENE
Kvelden
er ung,
Og
den ene sitter og venter.
Hun
beveger seg nesten ikke, og tier.
Hun
er et mirakel i kveld, mystisk og sky,
Og
løfter en gitar,
Og
glansen av henne spiller.
Det
taler, summer. Stemmen åpner seg
Som
en villgeit med horn.
Hun
er yndig og ren, ekte
Som
klokkene i Notre Dame.
Den
ene forgjetter tiden, og klipper
Stammen.
Evig lys blender,
Og
vi kan gå sammen, uten skam.
Hun
er en svane, jeg et lam.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar