JEG HILSER DEG av Sigve Lauvaas *Side 10-12 (Bok 1-2013)

SVALER

ENKLE ORD

Jeg skriver med enkle ord

En hyllest til landskapet.

Og møter verden med de underligste

Dufter og smaker av fortid

Og nåtid, i rask rekkefølge.

Jeg skriver med indre uro

Om den mystiske tiden,

Som er vår tapetrull fra dag til dag.

Hvem kunne ta mine tanker ned

I det synlige rommet, uten meg selv,

Uten at ordene ble oppløst?

Jeg skriver diktene frem i dagen,

Og legger landskap til landskap

Som en spore til et museum

For underlige skjebner,

Og fornemmer gradvis at jeg er

På utstilling.

Fragmenter ropes opp, og dikt blir lest

Som mat for sjelen.

Og åndedrettet får en ny smak.

Mennesker og ting er ensomme,

Men ordene lengter, i en skjør verden,

Å favne den ene.

Vi sysler i tiden med arbeid og spørsmål

Om å reise til det ytterste

Med våre liv, som stadig smuldres

I glemsel, og stues bort på et hjem

For landflyktige sjeler

Som trenger ro og pleie.

Alt som truer vårt liv akkurat nå,

Kan reddes av sang, som beskytter oss

Mot likegyldighet og avmakt.

Ordet gir innblikk i lyset, som vin og brød.

Side 11

VÅRT LIV

Vårt liv er et fragment, et bruddstykke

Av et større landskap.

Våre ord og setninger leser oss

Og henger oss på utstilling.

Vi blir gjennom lyst hver dag

I et rom med tusen lyskastere.

Men vi fortsetter som speidere i naturen,

Og orienterer vårt indre

Til gjennom lesing og korrektur.

Jeg hyller den ene, og jeg hyller skapelsen

Med enkle ord, som er alt

Jeg kan frembringe med kjærlighet.

Og jeg bygger lag på lag,

Så bildet kan bli synlig, så ordene

Kan få tilhørighet og bli elsket.

Jeg hilser de fremmede i landskapet,

Og deler ut visum

Så leseren kan orientere seg med begjær.

For, her er perler i rommet

Og et indre univers av lys som favner

Den ene med nærhet.

ROMMET

Mitt rom er utsøkt.

Mitt landskap er sansing og erindring.

Den som leser vil oppdage spor

Som fornemmer bevegelse og indre styrke.

Mitt rom er synlig, og fremstår

Som galleri for turister med smak

For åndelige dimensjoner.

Mitt rom er min borg i en urolig verden.

Her gjenskaper jeg inntrykk,

Og sliper diamanter til ringen

Som lyser den elskede frem i gullstol.

Side 12

DIKT

Jeg dikter til deg.

Langsomt tar diktet plass

Mens historien skrives.

Det er sangen jeg vil synge

I ditt innerste rom.

Selv om du er fremmed,

Vil jeg synge til deg

Som til en fyrste, en dronning.

Du begeistrer og løfter min sjel.

Ditt tilmålte bilde stråler.

Store krefter gir du meg,

Og jeg gir tilbake

Et dikt som er født i varsomhet

Mellom stavelse og begjær

Etter din storhet og visdom.

Du er en sang som svinger

Med myke buestrøk

Til hele verden går i oppløsning

Og speilet blir knust

Mellom erobring og nærhet.

HENRYKT

Jeg kan bli henrykt av den ene,

Og måler håpet til en annen tid.

Jeg reiser i språket, og kjenner navnet

Som fører meg gjennom ild og vann.

Jeg blir opphøyet av stemmen

Som får hjerte til å se.

Og himmelens bue taler som Gud

Inn i mitt uoversettelige landskap.

Jeg ser den ene som en antydning,

Som et spor etter en engel

Med tilgivelse og fred.