 |
| K.Herredsvela-ill. |
Side 34-39
TILBAKE
Gjensynsgleden
Er et sus fra poppelhekken.
Hvite hus er kledd i sol i dag.
Furu og bjørk løfter glad sin nakke.
Eikeskog er orgelmelodi og drøm fra unge år.
Jeg ser dette i et syn, - og jeg vil leve.
Grinda er den same. Veien går mot sør.
Der har slekten gylne vidder.
Kornet synger: Det er rike løfter for den som sår.
Livet skal bli nytt av kornet.
Jeg ser en skyfri himmel, og en åpen dør.
VIND
Vinden går svart over oss.
Det er et varsel om krig og død.
Omskiftelige tider presser på.
Og solen dirrer i sivet.
I begynnelsen skapte Gud.
Og svabergene ble blanke og grå.
Jeg skjelver som blomsten,
Og vinden strekker sine armer ut.
Jeg er en streng i sivet,
Et instrument for den ordløse klang.
Kommer vinden med isende kulde?
Da vil jeg pakke meg inn
Og tenke på En grenseløs skaper.
Jeg vil lukke døren for vinterstorm
Og tenne bål i peisen.
Vinden taler gjennom alt.
Nettenes natt bærer bud om en ny tid.
Hode verker, kroppen er lammet.
Jeg streifer omkring som en hund,
Jeg streifer omkring som en hund,
Mine lepper har ingen ord.
GRENSE
Vi lever i grenseland.
Havet fråder med åpen munn.
Fjellveggen står imot, og trærne bøyer kne
For den levende Gud.
Dagen blir kjølig og grå,
Og skogen skjuler sin styrke.
Vi lever i grenseland mellom liv og død.
Og vi har ingenting å miste.
Som spedbarn er vi, som strå på marken.
Jeg aner uro, og ser et ulvehi.
Ormer fra den røde hær omringer oss,
Og vi vil gå til grunne som myrull.
Denne tiden står imot alle tider og år.
Vi er fugler på berget som kjemper.
Vi spør ikke om hvor lenge.
Vårt liv brenner bort med skogen en dag.
NÅDE
Nåde for mitt liv.
Nådeløs gikk de i døden.
Minner våkner, speil taler. Lyset roper.
Og de mørke skyene er tårer
Som fosser frem fra dypet.
Likklær i snøen, døde kropper over alt.
De gav sitt liv. Blodet flyter.
Jorden er mett av tårer.
Hvem eier disse ansikter?
Hvem taler når speilet tier?
Vårt liv trenger nåde, kjærlighet.
Sjelen er mitt speil. Nåden gjelder alle.
SOVE
Jeg får ikke sove.
Sånn er livet. Jeg kan ikke finne fred.
Gleden ble borte en dag.
Jeg finner ingen lykke med smerte.
Lyset er bak alle fjell.
Lyset kommer tilbake en dag.
Jeg fester blikket mot blomstene på marken
Og barna som leker.
Rosehekken holder meg fast.
Jeg vil ære ditt navn til jeg sovner.
Skaperen skapte, og jeg fikk selskap,
En god venn. Abraham fikk også en god venn.
Nå synger fuglene. De er glade.
Stemningen langs rekkene avtar.
Mennesker fra kullsvarte kroker bøyer kne.
Vi skal bygge opp igjen Arken.
Jorden skal ikke alltid være en slagmark.
Våpen skal bli til hakker og spader.
De hellige skal synge i kor.
Når lyset kommer tilbake, kan vi leve
Og hvile ved Jesu føtter.
ALLE
Spedbarn, kvinne og mann har en oppgave.
Der er en plan for hvert menneske.
Noen ligger på silkelaken, andre i halm.
Alle er tatt med, og skal bygge livet,
Være en murstein i det nye huset.
Med ordet skal vi gi trøst og håp.
Av vårt hjerte skal vi vekke opp døde.
I navnet skal vi kjenne kraften som åpner porten
Til de levendes land. Der kan vi fylle sjelen
Med frukt av Guds evige kjærlighet.
HÅND
Jeg legger min hånd på din skulder.
Rommet tar imot min gest.
Øynene ser i speilet.
Verden er menneskenes lønn.
Jeg går videre, og dekker bordet.
En hånd er over oss nå.
Vi sitter med åpne hjerter.
Ånden velsigner hver kvinne og mann,
Og løfter bøkenes bok.
Vi drikker av kilden til evig liv.
Vi hører sammen som søsken, du.
Klokken i tårnet slår elleve slag.
Vi er takknemmelig for hvert minutt.
Hånden er en engel fra Gud.
Den fører oss dit vi skal.
FUGL
Dunkledde vinger i eng og mark.
Det lysner av dag i landet.
Livets brød er en skatt for oss.
Vi lever som fugl på vinger.
Det suser en vind. En fugl på flukt.
Vi tæres av alder, og sovner.
En dag vil vi reise fra huset vårt,
Som fugl – til de evige kilder.
Vi risser et navn på fjellets fot,
Og kysser det hellige speilet.
Duen gav Noah visdommens tegn.
Fuglen hadde fikenblad i nebbet.
VIND
Vinden hvisker. Vi må svare.
Våre bønner er en sang.
Takk for livet. Takk for ordet
Som har vinger – over alt.
Nåden rekker. Barnet våker.
Flagget vaier med et kors.
Vinden gir oss håp, forvandling,
Tørstig munn med hvite seil.
Jeg vil tjene, bære lyset.
Være evighetens frukt.
Kilden gir oss åpne hjerter.
Vinden bøyer gammel rygg.
SENG
Selg din seng, ditt hus, i dag.
Reis til Afrika med mat.
Se de fryser, se de dør.
Verden har ingen fremtid her.
Alt skal bli til aske.
Krig og spott på alle hav.
Jorden lyser som en grav.
Loddrett, vannrett kryper ilden.
Ingen sover mer i sengen.
Alle roper etter fred.
HJERTE
Mitt hjerte slår. Mitt hjerte danser.
Livet er så lyst og lett.
Jeg er som fugl på vinger nå.
Jeg flyr til gledens fest, – til Israel,
Der fikentreet blomstrer
Og fuglene finner ly.
DET BANKER
Jeg banker på.
Min elskede står utenfor og banker.
Jeg åpner mitt hjerte.
Alt ligger gjemt i livets tre.
Og jeg er en grein som lever,
Et frø fra et mektig ord.
Skapelsen åpner mitt hjerte til å tro
At vi er levende steiner,
At jeg skal få bo i ditt hus
Og vokse som en løk i jorden,
Og blomstre til evig tid.
Jeg banker på frihetens dør,
Og marsjerer rundt muren
Til jeg får komme inn.
Jeg går til de fortapte når dagen gryr,
Og åpner mitt hjerte,
Så alle kan se og høre.
FORSONING
Lenge visste jeg ikke om forsoning.
Mine hender var knyttet.
Jeg trodde sannheten var røkelse og vind.
Med et håndtrykk fikk jeg kjenne
At det gikk an å leve oppreist med tilgivelse.
Det gav meg styrke, kraft og åpenbaring.
Alle arr ble legt, og mitt hjerte flommet over,
Som en levende kilde fra skapelsen.
Jeg fikk ny hud, og varme hender.
Jeg kunne helbrede i kraft av ordet,
Som åpenbares hver den som tror.
Det er forsoningen som reddet min sjel
Og åpnet mine øyne, så jeg kan leve
Som frukt fra Paradis.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar