HERBARIELYS Poesi 2018-1 Side 1-8 *Sigve Lauvaas

HERBARIE

LYS

DIKT 2018

Bok1

SIGVE LAUVAAS

 NOBEL FORLAG

Side 1-8

TID

Fortiden presser seg sammen,

Og jeg er alene

Som en glemt rosebusk.

Barndommens minner er langt borte

Når jeg går på veien

Til mitt eget hus.

DAG

Dagene er som renninger i veven

Som har alt i sin hånd.

Vi er en røst i tiden

Som omgir våre nakne ben.

Når alle dører er lukket

Og mørket faller på,

Kan vi sove trykt i verden

Og drømme om livets land.

STILLE

Alt er stille når knoppene springer ut.

Og fuglene i skogen jubler

Når dagslyset bryter frem.

Da streifer alle mennesker omkring

Og lodder sinnets dyp.

Stille klarner det opp, og skymassene seiler

Bak alle fjell. Og det er en ny tid

Med blomster i hagen og grønt lauv

Langs veien hjem til 17.mai,

Når kongen kommer.

  

SKAPT

Skapertanken er god for oss

Som lever i nådens tid rundt bålet,

Og ser frem mot en jubelfest

Som knytter alle mennesker sammen.

Skapt til å arve det evige livet,

Som vi ser i horisonten

Mens vi rusler under stjerner og regn

Og slukker tørsten på veien hjem.

Skaperen gav oss frihet, og et tegn

Når tid han kommer tilbake.

Der er lysknopper på himmelen,

Og i våre hjerter - mens vi venter.

STJERNER

Stjernene springer ut i blomst en dag

Og hele jorden blir fylt med lys,

For Herren har talt.

Og det overjordiske skjer mellom oss

Når Israel pløyer ørkensand og planter

Livets brød.

Da bruser hele jorden, og himmelen åpner seg,

Og barn stiger opp og ned som engler.

De bortkomne og etterlatte får et navn i boken,

Som forteller om livet.

Og stjernene synger i kor om lyset

Som kom til verden.

ORDENE

Hvem skjønner ordene som venter i natten

Som en blomst, før de blir åpenbart?

Hvem skjønner språket som englene taler,

Før tiden er moden?

Bare den som lytter og tar imot, får del i ordene

Som vekker opp døde og gir evig liv.

TANKER

Det innerste språket

Er ordene vi fikk som barn.

Barmhjertigheten gav trøst,

Og kjærligheten skapte liv

Gjennom veien vi gikk og lyttet.

Uten ordene var vi fortapt

Som en nådeløs engel, en tapt sønn

Eller datter som prøver å smile.

Vi ser og forstår at vi lever på lånt tid

Og skjuler oss bak lyse gardiner.

Gjennomsiktig vibrerer våre tanker

I rommet som vi bærer med oss.

Vi roper etter hjelp og memorer

Barndom og ungdom uten å skjønne

At våre valg er vårt liv.

BLIKK

Tenk hvor lett det er å si ja

Når en har tatt imot ordet,

Som er brød for sjelen.

Tenk det blikket som et barn gir oss

Når vi sier ja til livet.

Alle gåters mor er ordet

Når vi stamper i ørkensand

Og ikke vet hvor veien ender.

Vi har blikket mot himmelen

Og følger lyset av en kongestjerne.

Tenk Guds navn, og alle navn

Vi omgir oss med daglig.

Sannheten gir inspirasjon som farger

I blomsterbedet, i hvert ord som lyser

Og åpenbarer skjulte skatter.

ØYEBLIKK

Hvert øyeblikk i livet er en reise.

Menneskene eksisterer et øyeblikk.

Så er all fremtid en utgang og en inngang,

Til det er ingen fødsler mer

Og ingen død.

Et øyeblikk med lys, så er det forbi.

Jorden blir mørk, og natten kommer.

Men den som lever i lyset

Har lyset i seg til en ny fødsel,

Og alt er nytt.

BORTE

Nå lever vi i hverdagen,

Og virkeligheten er ikke langt borte.

Vi forventer en fremtid,

Men ser den ikke med vårt blotte øye.

I denne tiden er alle på reis

Som i en karavane fra A til Å.

Vi utsettes for opp og nedturer

Før måler, som er omkranset av lys og tårer.

Der har ingen masker, og alle har et navn.

NATT

Hele natten ble vi forstyrret av stillhet.

Snøen som dalte gav ingen lyd,

Og bybanen var stengt.

Lys i natten roper etter sine barn,

Og vi leter etter hverandre.

Stillheten gjør oss sterke, og tungen myk.

Når vinteren glir bort, får vi en smak av vår.

Uforstyrret kan vi lande i vår barndoms hage,

Og får ettermæle som søsken på jord.

Søvn er god medisin, en oppbyggelig drikk

For sjel og kropp – mens vi ror båten.

OMTANKE

Alt som er skapt vitner

Vi er i sentrum gjennom alle tider.

Vi er et frø som vokser og modnes

Til høsten kommer

Og ringen slutter.

LYS

Våren vibrerer i greinene,

Og lyset virvles i luften, usynlig,

Til bladene spretter og rekker oss hånden

Med kjærlighet, og takk for sist.

Som tindrende solstråler kommer våren

Gjennom vinduet til barnet

Som gleder seg til fuglekvitter og konvall.

Det er et eventyr å leve

Og kjenne vinden som spiller og danser.

Vi kjenner lyset på kroppen,

Og sommerbrisen taler sitt språk.

Sølv og gull er menneskene vi møter på veien

Med ord som vekker kjærlige blikk.

Lyset blir åpenbart i våre hjerter

Når vi tar imot sannheten om barnet.

KULDE

I arktiske strøk er stjernene krystaller,

Og ord som kommer i rett tid lever

Og skaper i oss himmellys,

Som vi gir videre som en gave til snøen smelter

Og vi kan omfavne hverandre som søsken

Til et evig liv.

INGENTING

Når vi lytter til taleren

Skjønner vi ingenting av alt

Som ble åpenbart.

Bare bruddstykker fikk vi med.

Vi tolket atmosfæren etter beste evne,

Men scenen ble borte på veien.

Vi var tilskuere til en åndsarbeider

Som luftet vingene.

Men, ingenting forsvinner i hjertet.

Sjelens dyp er som havet,

Der luften smelter sol og regn

Og våre ord blir til støv.

SORG

Alle som ble tatt i Paris,

I anledning Israel,

Var en vekker for verden som sover

Mens sørgehøytiden hviler over land og folk.

Hvem sørger på veien hjem fra Holocaust,

Mens jernbanevognene står

Med ett minutts stillhet.

Ingenting er forandret i massene

Som deltar i spydkasting og håndhilser tiden,

Som går i 1.maitog og demonstrerer

Mot jødene som kjemper for livet.

Selv om de velsigner oss, er der mange som hater

Dette folket. - Ja, hele jorden blør i avmakt,

For mørket bor i menneskene.

Men lyset skal aldri slukkes,

For Israel venter på Messias, Kongen.

BRO

Mennesker er broer i sitt liv

Som ordene er broer.

Møtesteder med levende lys gir håp.

Hjerter som banker for fred og forsoning

Er et mysterium i Midt Østen.

Noen gjetere der omkring fikk se et sterkt lys,

Og begynte straks å lete etter skatten

Som åpner menneskenes øyner.

Og de fant himmelens konge

Som et lite barn i en stall.

Broer mellom øyer gir tanken håp og frihet,

Så vi kan bevege oss mellom høydene

Og ned i dalen, der noen blir bønnhørt

Og kan reise seg, og velsigne sin neste

Som engler fra en annen verden.

GLEMME

Vi må ikke glemme

De dager og netter, alle de år

Da våre landsmenn kjempet for fred.

Vi må ikke glemme de som aldri kom hjem.

Tenk på jøden som ble tatt, og alle barna

Som politiet hentet med makt

Og førte til Donau.

Hjelp oss i nåde, som lever i dag,

Å aldri glemme det grusomme svik

Våre egne landsmenn gjorde mot dem

Som Herren velsigner i evighet.

Illustrasjonsbilde