 |
| Kjellaug Herredsvela-ill. |
Side 17-24
TÅLE
Hvor mye
lys kan vi bære
Inn i sammenkomstens
telt?
Hvor mye
kjærlighet kan vi tåle
Før
hjertet smelter,
Og vi er
sammen som en klippe igjen?
Jeg ser
konturene av livet,
Og teller
åpne sår.
Alle
blomstene langs veien jeg plukket
Er samlet
i en minnebok.
Men alle
tårer, alt jeg sviktet, må jeg bære
Til nåden
skjuler alt, og gjør meg sterk igjen.
ANSIKT
Jeg viser
mitt ansikt, er ikke anonym.
Jeg
tømmer mitt liv hver dag.
Ordene
renner fra hjertet, og åpner en dør
Der ute,
der noen velger å gå.
Omkring
meg surrer livet, som trafikken i en by
Som
nettopp har våknet, og ansikter
Åpner
sine lykter og piler av sted.
De rykker
stadig nærmere mitt hus.
Jeg
velger livet, og hjelper til langs veien,
Der
menneskene vandrer, og spiser sitt brød
Som
stemmer og sang fra de hellige,
Som lyser
og kjenner på tiden
At snart
er det jul.
HØST
Vi høster
det vi sår,
Og tenker
på lyset, og en fremtid.
Vi håper
at alle kan sove trygt.
Omkranset
av epletrær
Vet vi
litt om høsten i Hardanger,
Men vi
kan ikke styre været.
Frukten
modnes, og stormen taler.
Fjellet
rister. Og regnet kommer
Som en
bølge fra havet.
Vi spør
etter solrike dager,
Og ber
til Gud.
VIND
Alle
vindmøller skaffer energi.
Og
milliarder mennesker opplever
At de
ikke er med i spillet.
Bare noen
få er modeller i Hollywood,
Men vi
elsker å se mangfoldet
I farger
og svart hvitt.
Vinden
tar oss med i fantasien,
Og
miljøet blir vårt eget.
I
stillhet rekker vi ut våre hender,
Og
opplever energi.
Hvem kan
fullføre vårt løp?
Nå
gjelder det. Vi kan ikke utsette
Livet en
større påkjenning.
Hver og
en må stå til ansvar.
Skriften
taler om kraften
Og
oppstandelsen av de døde ben.
Vinden
kommer og går,
Men ingen
vet hvor den hører til.
REGN
Regn
vasker båtene
Som skal
ut på havet.
Gamle
båter råtner i fjæra.
De unge
ser etter arbeid.
Gamle
folk pleier sin kropp
Med å
rusle omkring.
Røtter
har alle som lever
I denne
vanskelige verden,
Der barn
må dø av sult.
Regn
skaper liv i landet,
Og ingen
tørster mer.
Frø gror,
og jorden blomstrer.
Det er
innhøstningstid.
Frukten
er moden, og barnet
Opplever
kjærlighet i dag.
TRO
Hvem kan
tro alt som er skrevet
I boken
som gir oss liv?
Tro er
nåde. Vi kan ikke forstå
Ordet som
ble til menneske, uten hjelp.
Å tro på
livet etter dette,
Er som å
begynne forfra igjen
Med tomme
hender.
Men når
alt er forbi, sol og måne,
Da blir
vi født på ny.
Hvem kan
tro det en ikke ser,
Eller
kjenne det en aldri har tatt på?
Barndommens
tro hjelper oss å se klart
At alt er
av nåde.
LIV
Liv har
gått bort,
Liv er
kommet til.
Så mange
drømmer gikk tapt
Når
møblene ble båret ut.
Men treet
fikk nye greiner,
Og nye
hus.
Å leve i
håp, skaper noe nytt.
Vi får se
naboen,
Og
fellesskapet binder oss.
Vi kan
ommøblere, skifte kurs.
Og livet
er vårt hjerte.
Den som
eier visdom og kjærlighet
Kan dele
med sin bror.
Alle har
sett stormen,
Og en
brann som fortærer.
Men våren
gir oss en ny tid
Med
grønne greiner.
SOLOPPGANG
Den
nyskapte jord med lys
I hvert
menneske, i hvert ord,
Er en
soloppgang som varer
Og
gjennomtrenger vår sjel.
Tanken er
ren og naken.
Sannheten
lyser i visdom og kjærlighet.
Vi er en
ny dimensjon.
Innerst
hører vi sangen om Gud.
Tiden gir
oss en gløtt inn i evigheten.
Alle som
gikk før oss, kommer snart
Med hvite
kapper.
De synger
en ny sang.
FRUKT
På
frukten skal treet kjennes.
Vi
kjenner skriften i dag.
Når
barnet modnes og reiser,
Er det
tid for å lytte og be.
Denne
vanskelige verden,
Og alle
valg en ungdom må ta.
Vi
trenger kunnskap og visdom
For å
leve for andre i dag.
Langt
borte fra klunger og smerte
Åpnes
dører for kjærlighet.
Fortiden
presses sammen,
Og
fremtiden lyser for fred.
TJENER
Tjener i
livet.
Gå med et
fullt beger
Og gi til
hver tørstig sjel.
Visdommen,
sannheten, de hellige
Takker
for hver dag.
Alle mine
sanger skal lyse
I en mørk
verden.
Ordene
skal vinden ta.
De seiler
som vimpler og flagg
Og
forteller om livets mysterium.
Hver
dråpe er liv.
Alle
grønne trær vitner om Gud.
All
naturen forkynner fred
Så lenge
vi lever.
Jeg lever
for å tjene,
Og vandrer
mot målet med bønn i hjertet.
Vi skal velsigne
alle som velsigner Israel,
Som gir
oss liv og lys.
FJELL
Mellom
høye fjell
Er mange
hesjetråder.
Gamle,
trofaste, arbeidsnever
Går den
siste tur med stive bein.
Fjellet
står om tiden svinner.
Fjellet
er en gammel heim
For
veidefolk og ville dyr.
Det er nifst
å stå på kanten,
Å være
vitne til alt fra dag til dag.
Snart
kommer snøen,
Og
vinterstormen uler lenge.
Da klamrer
folket seg til Gud,
Og
kjenner hjerte banke for et nytt liv
FJORD
Når vi
går i fjæra
Og ser
etter skjell og fine steiner,
Ser en
klart at vi er en del av alt.
Fjorden
tar en med seg heim,
Og båten
går på bølgene som Peter.
Det er
stilt, og alle sover.
Men når
måsen våker i solgløtten,
Kommer
rekved og fisk i fjæra.
Da må de
gamle ro fjorden.
Fjorden
er en del av folket
Som rir
bølgene og lever med ordet
Som brød
den stunda som er att.
Alle har
en fjord å gå til, og en varde
Som rager
høyere enn fjell.
Og over
alt lyser himmelen i blått.
BEGER
Jeg vil
fylle ditt beger med mot og styrke,
Og tjene
deg uten penger og mål.
Jeg vil
gi deg mitt hjerte, og ord til trøst,
Og komme
til deg, – når du roper,
Til
dagene mine er talt.
Jeg vil
fylle ditt beger med glede og sang,
Og gi deg
en dråpe av levende vann.
Og du
skal få være min venn og bror
Til døden
skiller oss ad.
OFFER
Vi ofrer
på alteret,
Og får
tilgivelse dag for dag.
Brød og
vin er varme retter på ditt bord.
Takk for
alt fra barndommen,
Og veien
frem til Getsemane,
Der vårt liv
fikk mening.
Alle mine
dikt er bønner om fred.
Og når
lysene er slokket
Skal jeg
møte Gud.
Jorden er
som en svamp.
Den tar
til seg alt som kommer ned.
Menneskene
blir påvirket av lukt og lys.
Og mørket
setter barnet på prøve.
Jeg vil
leske hver tørstig munn,
Sier
Herren. Og englene synger i kor:
Du er
verdig. Du er verdig.
MARTYR
Kjenner
du uro i hjertet
Når
martyrenes blod renner i gatene
Og
mengden hyler etter mer?
Kjenner
du dem som får leve
Under
jorden, i en hule eller bunkers,
Mens de
som gav seg til kjenne mistet alt.
Troen
bærer bud om en ny tid.
Martyrenes
blod får folk til å våkne,
Og sangen
stiger renere for hver dag,
Inntil
Han stiller stormen.
ASKE
Sørger du
når asken er igjen,
Og bare
vinden kan løfte deg?
Sørger du
når bålet er utbrent
Og
gjestene er reist sin vei?
Himmelen
er blå, før den blir svart.
Tung er timen.
Stunden ved graven
Er som et
postludium.
Det skal
komme en dag med lys
Som skal
gjennomtrenge hele verden.
Jeg ser
en stjerne i horisonten.
Jeg ser
røk fra ovnen Auschwitz.
Asken
skal våkne til liv igjen.
Og engler
skal synge en ny sang.
Jeg hører
sang fra gravene. Kom.
Vi går
fremover, og finner hverandre
Som søsken
i samme båt.
Våre øyne
ser. Vi våkner i Paradis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar