HERBARIELYS Poesi 2018-1 Side 25-33 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

Side 25-33

UNG

Det er tungt å trø dansen,

Tungt å trø feil.

I unge år er vi sterkest,

Og veien er gåtefull og lang.

Jeg er minst ensom

Når jeg er alene.

Da blir jeg gjennomskuet

Av han som ser alt.

Ung kan verden aldri være.

Vi trenger visdom.

Frukttrærne blomstrer

Og høsten gir svar til alle.

Hvem trodde på under

Før vi så liv hagen?

Hver vår varsler en ny tid.

Gamle blir som barn igjen.

HIMMEL

Jeg vender blikket mot himmelen,

Som åpner mysteriets dør.

Lysene åpenbarer og inspirerer.

Tanken er naken og ren.

Jeg mottar impulser fra rommet.

Fra soloppgang til soloppgang

Ser jeg målet, og tror.

Et eget språk forteller om engler.

Jeg tror på skapelsen og forvandlingen.

Ingenting er blitt til av seg selv.

Også Salomo hadde tjenere.

I lyset fikk menneskene et ansikt.

MAI

Mai er porten til sommeren.

I går var det regn,

Og knopper på bjørkene langs veien.

Fuglene synger så fint i morgendis.

Forventning for liten og stor

Porten er åpen i mai.

Noen lam lyser på grønnkledd voll.

Det er velstand – når en har nok.

Og vi kan leve lenge på minner.

Før var mai nærmest hellig,

For Israel.

I Norge synger vi 17.mai.

Vi lovpriser fedrelandet og friheten,

Etter lange dager og netter.

Ingen snakker om jødene

Og De hvite bussene.

Vi har betalt, og ser sommeren

Bak tynne gardiner.

Snart er epletrærne i blomst,

Og barna kan vasse i elva.

Et under har skjedd.

Livet er komt tilbake med kraft.

ØY

Hver av oss er en øy.

Så er vi et fjell, eller et tre.

Alle er en varde for hverandre.

Små barn finner sin plass.

De lever i høyhus, og forbereder seg

Til en digital verden.

Havet ruller, og himmelen skinner.

Vi er et speil av alt vi ser,

Og gir gjenklang av det vi hører.

Vår sjel er hjernevasket i tidens hjul.

Visdom er mangelvare.

DYP SULT

Europa blør.

Ekko av krig høres

På hvert gatehjørne.

Melken i butikken er pasteurisert,

Og eplene holder seg godt.

Mange leter etter mat,

Og noen bor under jorden.

Vårt rike kontinent er blitt fattig.

Sannheten er dobbelsidig,

Og kristen etikk finnes ikke mer

I det offentlige rom.

Folk sulter etter kjærlighet,

Og en tro som holder gjennom alt.

Selv om legemet blør, og sjelen sulter,

Må noen våkne og kjempe,

Så vi kan leve i fred.

Oppskriften er Bibelen.

LYS

Fra alle kanter strømmer lys

Inn i rommet, inn i menneskene.

Orgelpipene høres som trompetorkester.

Og barn reiser seg i sol og regn.

De strekker seg mot en blå himmel.

Kjærligheten skinner fra tusen lysblomster

Og hilser alle mennesker med fred.

Tiden løper, og barn løper inn i en ny virkelighet.

Hver dag er en gave, som bringer håp.

Alle som lever kan se lys i ordet.

Vi trenger røtter for å tåle stormen,

Vi trenger lys for å finne frem i mørket.

Lys over hverdagen forandrer menneskene.

Slappe hender blir varme, kalde hjerter åpner seg

Som en blomst i sommersol. Det er liv.

MYR

En gammel stokk lå i myra

Med årstall og navn.

Freden skal vare, og sannheten

Skal lyse for alle.

Liv føder nytt liv.

Alt som har kjærlighet

Gir seg til kjenne i lyset

Som tjener og tolk.

Min glede blir løftet frem,

Og jeg føler ingen smerte mer.

Jeg er helbredet i Jesu navn,

Og kan både gå og se.

Dagen blir fylt med takk

Og en lengsel å nå lenger ut.

Jeg skulle vært i Afrika,

Og opplevd kraften i ordet.

ELSKE

Du skal elske deg selv, elske ditt liv.

Du er en unik skapning

Av åndelige dimensjoner.

I Jesu navn kan du helbrede.

Du kan gi av din stråleglans til alle du møter,

Og verden vil føde lykke i ditt spor.

Den som elsker, skal tjene den høyeste.

Og du skal bli båret over store dyp

Til en herlig oase, der stillheten åpner stengte dører.

Sorgen er borte, og vi ser lyset

Som en kraft av kjærlighet.

Der synger vi om å elske vår søster og bror,

Og opplever en ny fødsel i vårt hjerte

STILLHET

Prosjektet modnes, og lang tid er gått.

Vi ser i speilet en hage inne i oss,

Der vi snart blir borte – i stillheten.

Bare fuglesangen og vindens pust høres

Mellom trærne.

Sannheten er virkelig stillhet, der minner

Lyser som ord fra en hellig munn.

Fjellene og skogen favner stillheten

Og spiller sammen med oss den siste reis

Mot den store byen.

LIVET

Livet vårt er stappfullt av minner,

Og framtiden er et omfattende kapittel

Som skrives dag for dag.

Livet utarmer oss, presser oss til døde.

Vår menneskenatur roper til hverandre

Og smelter sammen i luft og lys.

Folk sier en setning, et navn

Og kler seg nakne. De har ingenting å skjule.

Livet leves på overflaten, med signatur

Fra landskapet, fra toget

Som tok oss med til denne stasjonen.

Vi er midtveis i løpet, og søker Gud.

OMKRETS

Armene tar om verden, favner alle

Og lengter etter stadig mer

Av øyner, ører, ord som griper sannheten

Og løfter oss i morgenlys, så vi kan se

At vi trenger kraft til å overleve.

I dag lever vi på nåde.

SE

Tidlig fikk jeg skue

De levendes land.

Og ansiktet strålte av lys

Fra en underlig - kjærlighets brønn,

Der menneskene finner fred.

Stillheten i en bøkeskog

Gir oss kraft, og en inderlig ro.

Vi tier og hvisker, og tier igjen,

Og ser at jorden er som en bror,

Som vil oss det beste.

Og månen hilser og stjerner ler

Med klukkende latter og smil.

Solen våkner og hører vår sang,

Som et ekko gjennom tusen år.

Vi er oppreist med han.

VEKT

Jorden er gulv, himlen er tak.

Og vektskålen er en båt.

Vi bygger og maler, og reiser vår vei  

Gjennom urgamle landskap.

Og møtes igjen til modning og høst

Før tidsalderens klokke slår.

Fjellet hever sin blanke rygg,

Og havet går dypt for å finne seg selv.

Vi rir stormen mens lynet blinker

Og jager folk fra gård og grunn.

Dagens lys gir trøst, og lærer oss å elske

Hver dag er en gave, en skatt.

Aldri skal noen gå i myra

På grunn av himmelens store orkester.

Hver blomst, hvert barn er et under.

At vi lever, er nåde fra Gud.

GLAD

Jeg gleder meg til morgendagen,

Og ser etter blåveis og lyng.

Jeg gleder meg til vårsol og grønne åkrer

Og synet av kledde fjell,

Der jeg gjette sauer som barn.

Jeg gleder meg til blomstring i hagen,

Og knopper og bær.

Snart er sommeren over oss,

Og solen kjærtegner landskapet.

Jeg tenker på vinrankene i Israel.

Gjøken er på plass, og fuglesangen

Er som glad latter fra grønne trær.

Vi elsker å se hverandre, og naboen

Hilser ved husveggen.

Det kommer snart regn, og det er godt.

HØST

Det finnes en høst for alle mennesker,

Et landskap som faller til ro

Med mørke og lys, og et speil

Som forteller om skyer og stjerner.

Frostnettene kommer, og livet kler seg

Til en ny morgen i en kald verden.

Ingen må være alene i dette landskapet.

Vi må rekke hendene imot hverandre

Og møte lyset med sang og glede.

Den som er kald, søker varme.

Kvelden har lys på avstand, som stjerner.

Og vi hører en evig klokke som tikker

Og får oss til å tenke på livet som en vei

Fra vår til høst, fra fødsel til grav.

LEVE

Å leve i verden, er ikke godt.

Folk reiser til og fra.

Å leve i lyset, er himmel på jord.

Vi lever fra dag til dag.

Alltid beredt å flytte, min venn.

Billetten lyser med kors.

Snart kommer torden, lyn, orkan.

Det skremmer, men ikke oss

Vi lever på lån en stakket stund,

Og venter på engler i sky.

Snart vil basunen lyde på jord.

Da reiser vi til Davids by.

BARNDOM

Jeg føk over åker og eng som barn.

Og fjellet var blått i blått.

Jeg bygget en båt, og rodde ut.

Snart var jeg ved Kattegat.

Jeg fisket, og gikk til min kjære mor

Med alt som havet kan gi.

Og far dyrket jorda, så vi fikk mat,

Velsignet av himmelens Gud.

Jeg drømte, og kjempet med tvil og tro.

Såg engler i himmelens kor. 

Frukten var moden, og englene sang:

Velsignet hver søster og bror. 

                            

Jeg lekte i skog med kongler og stein,

Og reiste som fugl over fjell.

Jeg gnistret av iver for kjærlighet,

For ordet som gir oss alt. 

VULKAN

Vulkan, vulkan.

Vi arbeider dag og natt.

Vi reiser fra rystelser, og bølger.

Det brøler fra fjell og hav.

Hvor kan vi finne fred?

Vulkanen tærer

Og sprenger jorden med lava.

Tornekratt og skog bøyer nakken.

Folk lukker sine hjem og reiser

Mot Jerusalem.

Verden er gammel.

Vulkanen gjør alt nytt.

Med glimt i øye våkner solen,

Og barnet hilser dagens lys med sang.

Vi skal vanne og så

Til alt blomstrer igjen.

MARTYR

Martyrene roper etter oss.

Se kors i hagen, og langs veien.

Vi hvisker til hverandre

Om den store freden, om paradishagen

Og frukten som falt til jorden.

De som gikk i graven før oss,

Forteller om lidelse og kamp.

Blodets makt åpner dører.

Vårt offer er livet, - så lenge vi lever.

Vi er grener på treet,

Som påkaller hans navn.

Martyrene tjener oss, og gir seg selv.

Lyset i mørket forteller sannheten.

Og visdommen er i ordet

Som kaller hvert menneske til seg.

Kildens kraft er brød og vin.  

K.Herredsvela-ill.